mandag 9. januar 2017

BESTEMOR SIN DUKKE

Så har endelig Bestemor fått sin egen dukke.
Hun kom rett over nyttår med en fin garderobe.
Strømpebukser og sko, jakke og kåpe og diverse tilbehør hadde hun med seg.
Og før hun kom strikket jeg noen klær til henne.
Nå har hun fått navn.  "Stina" var to og et halvt  år gamle Lars sitt forslag. Storesøster Lilja og Bestemor var enig i at det var et fint navn som passet, så nå heter hun det.

Lilja, som er fem og et halvt år, hjelper meg med å holde henne kledd etter vær og anledning.
Hun synes det er veldig kjekt, og har allerede bestemt at hennes bursdagsønske blir en venninne til Stina.  Men det er lenge til august, så hun må vente.
I mellomtiden nyter Stina godt av det.

Jeg har to strikkebøker med dukkeklær.
Begge er innholdsrike og fulle av inspirasjon.
Det passer veldig godt å bruke restegarn til oppskriftene.

"Dukkestrikk" av Målfrid'Gausel er den jeg har brukt mest.
Men nå skal jeg prøve noen av oppskriftene i "Fantasifulle dukkeklær" av Lise Nymark.
Jeg må jo sørge for at dukkene til barnebarna også har klær.
Det morsomste med å leke med dukker er jo å være sammen om det. Og nå er det flere barnebarn som kommer i den alderen at de vil etterlyse sin egen.  Jeg kan jo ikke gjøre forskjell på gullungene mine.

Det morsomme med å strikke dukkeklær, er jo at det går forholdsvis fort.  Og jeg får brukt en del restegarn. De små plaggene er også greie når armer og skuldre gjør litt vondt ;-)

tirsdag 3. januar 2017

SÅ ER 2017 I GANG- GODT NYTT ÅR!

Det har vært en fin jule og nyttårshelg med mye kos og samvær med familie.  Det er blitt mye mat også, og mye unødvendig snop.  Men sånn er det bare. Og nå er det tid for å stramme inn litt.
Så må jeg ta fatt i mine nyttårsforsett.  Dette året har jeg nemlig bestemt meg for å bli mer sosial igjen.  Jeg innser at jeg holder meg for mye hjemme etter at jeg ble pensjonist. Jeg tok jo tak i alt det jeg ikke rakk på som yrkesaktiv. Det vil si; jeg begynte å rydde.
Det handlet litt om at jeg som bibliotekar ikke orket å fortsette med yrket mitt når jeg kom hjem etter lange arbeidsdager, og skuffer, skap og hyller bar preg av det.  Som bibliotekar er man jo også flinkt til kassering, og det med sortering for gjenfinning. Så mitt første år som pensjonist har handlet utrolig mye om nettopp det. Men jeg har kost meg med at alt kan ta den tid som trengs, og avbrytelser av barn, barnebarn og venner bare er av det gode.
Og nå har jeg reflektert litt, og jeg ser at jeg må ha noen nyttårsforsett.  Et er at jeg skal bli mer sosial igjen.  Jeg skal både invitere oftere, og jeg skal gå mer på besøk og på arrangement i lokalområdet.
Det er hva jeg har planlagt.  Men jeg skal ikke slutte med alt annet jeg holder på med, eller har satt i gang.

Spinning:

Om du har lest mitt forrige innlegg, så vet du at en rokk er kommet i hus.
Og noen (husbond og jeg) skal lære kunsten å spinne.
Så langt har vi strevd med å finne ut av selve verktøyet.
Og vi har kjøpt noe vasket og kardet ull så vi kan øve med.
Men det som kommer ut av våre forsøk har ikke mye likhet med det garnet vi kjøper.
Det må nok mye øving til.







Årets puslespill:

Hvert år i januar legger jeg puslespill. Det er vanligvis et med 1000 brikker. Og det er tillatt, for de voksne som er innom, å gi meg en hjelpende hånd.
Da jeg skulle sette i gang (2. nyttårsdag), oppdaget jeg at det var 1500 biter jeg hadde kjøpt. En flott seilskute med mye sjø og himmel.  Det er litt av en utfordring, og det kommer til å ta tid.
Det er jo også en grunn for at jeg bruker januar til dette.  Januar er ofte mørk og guffen her ute i skogen, og jeg får ikke dårlig samvittighet når dukker ned i pusleverden noen minutter hver dag.
Men jeg lurer på om det holder med en måned på dette.
Jeg sitter jo ikke lenge om gangen. Og dessuten skal jeg jo hjelpe barnebarna med puslespill inn i mellom også.
Jeg har et godt utvalg, og det er koselig å ligge på gulvet å pusle sammen med ungene.
Strikking:
Jeg skal ikke begynne året med å strikke sokker! Ikke i år!  *Nei nå skal det gå i dukkeklær en stund.
Og det er til dukken jeg har kjøpt til meg selv, men som enda ikke er kommet i hus.
I 36 år har jeg tatt vare på, og stelt fint med min datters dukke (45cm).  Hun fikk dukken av sin mormor da hun var nyfødt. Og mormor hadde leita lenge før hun fant den rette.  Men min datter lekte aldri med dukker.  Så det blei jeg som mamma som tok vare på denne. Og her hos oss har hun bodd.
Men nå er Anne Kristin selv mamma til små jenter.  Og den eldste på tre år elsker dukker.
Det gjør også et av de andre barnebarna mine på fem år, og begge disse jentene liker å leike med det de trodde var min dukke.  Nå er det på tide at denne dukken flytter til sin eier, og da må jeg ha en ny. Hun er som sagt på veg, og jeg strikker klær til henne. Jeg strikker kjole, skjørt, truser og jakker.
Det at bestemor har sin egen dukke som hun steller med, er noe de to jentene setter veldig høyt. At bestemor steller klærne hennes, og passer på at hun ikke fryser på beina, er også viktig.  Ingen av jentene reagerer på at bestemor er 68 år.  En dukke er en dukke, og bestemor er en slags mamma.







Knapper:

Ja knapper er godt å ha når vi strikker dukkeklær (eller annet).  Men når knapper samlet i et langt liv (også arvet) ligger i en eske usortert, da blir det gjerne bare "rot". Så jeg har bestemt meg for at nå skal det sorteres og ryddes der også.  Jeg er godt i gang!  Dette er også en form for puslespill.
Og det er morsomt å finne knapper jeg husker satt i jakker jeg hadde som barn.
Det er utrolig hvor mange varianter det finnes av dem. I størrelse, i farge og utforming.

Dette er litt av det jeg har startet året med.  Kanskje blir det også mer blogging på meg i år.  Jeg har en følelse av at det kan bli sånn.