Mandag og siste novemberdag i 2009

Tida går for fort. Og særlig den siste delen av november fram til 1. søndag i advent.
Siden springer den.
I går tente vi julegrana, og det lille "korpset" vårt spilte julesanger til vi ikke hadde lepper eller pust igjen.
Vi synest det er viktig, på en så liten plass som vi bor, å markere litt her også. Ikke bare overlate det til de store byene og kjøpesentra.
Først spillte vi ved butikken (vi har bare denne ene) hvor julegrana er,
og alle barna fikk tenne fakler som de bar med seg da vi gikk i samlet flokk til kafeen på kaia.
Her spilte vi igjen, og alle fikk julegløgg og ungene fikk nissebesøk.
Av de vel 400 innbyggerne, så var det nok over hundre som møtte.
Det er vel bra.
Nå skal jeg på kafeen igjen. I dag er det strikking (eller annet håndarbeid) som står på programmet.
Leppene skal få hvile tror jeg. Men vet at det kommer helt an på hva vi kommer i snakk om.
Selvfølgelig har jeg pyntet litt advent. Tegn til Jul er her ikke, bare vente-pynt. Lilla lys og engler. Sånn er det her.
Alt det røde må vente helt til lille julaften.

Litt av de håndarbeidene jeg har fikk unna i november utenom sokkene.

Problem med pulsvarmere

Min frostige datter måtte ha pulsvarmere. Så snart som mulig. Og det skulle ikke være noe problem med mønster, - trodde jeg. Men det var det. I alle fall sånn i full fart. Derfor ble det rettstrikk på strømpepinner med Mini-Alpakka. Selve strikket ble ikke fint, så senere skal jeg heller strikke fram og tilbake, for så å sy sammen etterpå.
Jeg strikket dem også for korte, og neste gang blir de omtrent dobbelt så lange, og åpning for tommel.
Men Anne Kristin fikk mange kompliment for pulsvarmerene da hun brukte dem på jobb dagen etter. Og de passet helt perfekt til jakken hun hadde på seg den dagen.

ABC2 - I & J = Instrument og "Juff"

Dagene raser av sted, og ikke alltid er tiden på min side. Derfor fikk jeg ikke tid til ABC i ord og bilde forrige uke. Men når tanken min var å skrive om INSTRUMENTet mitt, - min Euphonium (til hverdags kalt JUFF), da tar jeg like godt begge i dag.

Mitt elskede INSTRUMENT
Min elskede ”JUFF”

Jeg har deg enda så inderlig kjær.
Vi holdt jo sammen i tykt og i tynt,
år etter år.
Ingen klarte å skille oss da.
Sammen så øvde vi dag etter dag,
og brydde oss ikke når familien stakk av.
At hundene hylte, og fuglene forsvant fra tunet,
det merket vi ikke i våre lykkelige stunder.
Det var da!
Nå står du i kroken sammen med notestativet.
Du blir sjelden holdt rundt, og sjelden kjælt med.
Men glemt er du ikke, min elskede ”Juff”.
Og søndag er det lystenning til korpsmusikk.
Da skal jeg sende min varme pust
gjennom ditt vidunderlige munnstykke, og dine krumme rør.
Og ut skal det komme glade juletoner.

Sokketid

Nå er det blitt så kaldt at familien er begynt å spørre etter raggsokker.. Det er nok noe jeg har slurvet med de siste åra, for så mange par var det ikke å finne i kurvene. Så da var det å sette i gang igjen. Og ønskene er jo så forskjellige, både når det gjelder fasong og garntyper. Og noen skal være i vintersko, og noen i støvler, noen skal være i steden for tøfler, og noen som alltid blir lett kald på beina vil ha nattsokker. Og dermed blir det ikke så kjedelig å strikke .

Påbegynte sokker med nedbrettkant. Et par i hvitt og sort, og et par i rødt og sort. Her bruker jeg Treskogarn.
Også sokkene over til høyre er strikket i det garnet.

Sokkene over til venstre er strikket i Robust. Dette er et mykt garn med 40% ull - 38%courtelle og 22% nylon/polyamid.

De rosa sokkene over i midten er nattsokker til en av jentene mine. De er strikket i litt tynt Alpakka-garn. Og nå er det bare å fortsette sokkestrikkingen. Men inn i mellom strikker og hekler jeg litt annet også.

ABC 2 - Honninghumla Hermannsen

Enda ei uke er gått, og bokstaven H står for tur. Så lett og så vanskelig. For jo mer man har å velge mellom, jo verre blir det.
Flere løsninger finner dere her.










Honninghumla Hermannsen holdt hus i Hansens hage
Herskapelig har han holdt til her i alle sine dage.
Blant Hylleblomst og Hortensia, og en hønsegård med hane.
Han herjet rundt og holdt halloi, en herlig, himmelsk vane

En dag Herr Hansen hadde fest. Hans hustru holdt en tale.
Hun hyllet Hansen med litt vin, og deilig hyllebærkake.
Honninghumla Hermannsen hadde hug til herligheten
Han haster altfor hurtig fram og gikk på hodet i salaten.

Han mistet både hud og hår, Han hostet og han harket
Hull i hodet hadde han, og havnet på hospitalet.
Her hviler han helt hemningsløst blant hedersmenn og helter,
Her høres hornmusikk og harpeleik, henført og harmonisk
Hermannsen får honningtrøst.
Da heles alle smerter.

Husflidslaget har utstilling i Kommunetunet

Arbeidsplassen min er alltid koselig. Men lørdag var det litt ekstra da Husflidslaget i Fusa hadde utstilling samtidig som biblioteket hadde lørdagsåpent. Dette var ingen salgsmesse, men likevel hadde mange tatt seg tid til å delta på utstillingen. Det er jo midt i sesongen for salgsmesser rundt om i bygdene, og noen av utstillerne blir nok å treffe der også. Gjennom dagen ble utstillingen godt besøkt, og mange kom også for å få med seg poesidebutanten Sverre Georg Sæther som leste fra diktsamlinga si, "Naken på tunet". En deilig og travel dag i Kommunetunet.

ABC2 - Geiter i gave til gebursdag

Det blir ikke noe vers denne gangen. Bare en liten historie med mange g-er.

Flere G-løsninger her hos Petunia.

To gromme geiter,
garantert gode gressere,
var gaver fra "Geriljaen"
til husbondens gebursdag.
En geitebukk med navnet Sverre, ga galskapen garanti
for gradvis gavmild graviditet.

Gleden over geitene gikk ganske snart til grunne,
for gjerder stoppet ikke geiter.
Vi kunne bare glemme.

Gartneren i tunet ble ganske grå og gusten.
Og enda verre ble det da
geitene fikk gullige små.

Ja gradvis ble geitegleden til gremmelse og gru.
Og Gamlemor Gartneren og Gubben Geitebonden
brukte grusomme og grøssende ord som giljotin og giftbeger og gammeldags gevær.

Selv "Geriljaen" forstod nå glatt at grensen var nær,
og geitene fikk flytte til en geitegård inni fjorden.

Uten gråtekor og gravøl gledes alle over slutten:
- Geiter som sansynligvis går gressende og glade på grønne enger i Hardanger et sted langt fra vår godslige hage.

Restaurering av møbler

Da vi pusset opp stua i høst, tok vi også tak i de gamle spisemøblene som jeg arvet etter mine besteforeldre, og som vi nå har brukt i snart 40 år uten å gjøre noe med.
Det var så absolutt på tide.
Skinnet i setene og i ryggen var helt utslitt, og treverket var veldig slitt.
Opprinnelig var møblene veldig mørke. De er i massiv eik.
En stund vurderte vi å la være å beise dem, men vi så jo atdet ville bli vanskelig å få vekk den gamle beisen fra pyntelister og enkelte andre steder. Så det blei pussing, beising, pussing, lakking, polering, lakking osv.
Da alt arbeidet med treverket omsider var ferdig, så var det seter og rygg som skulle repareres. De måtte selvfølgelig få nytt stoff eller skinn også.
Dette valget var like vanskelig. Det som hadde vært var mørk brunt skinnliknende (aner ikke hva det var laget av).
Det var utrolig mye stoff og velge mellom. Og spørsmålet var ensfarget eller mønstret, lyst eller mørkt.
Nå er møblene ferdige, og de fire små stolene er kommet på plass.
Og til helgen kommer de to største også.
Litt uvant var det med dette nye. Men jo mer vi ser på det, jo mer liker vi det.
Heldigvis.